mandag 21. februar 2011

Stella, rassisme, samfunn og MGP

Jeg hadde egentlig tenkt å lene meg litt godt tilbake i godstolen og betrakte facebookdebatten rundt Stellas GP-seier og mindre begavede uttalelser fra en lokalpolitiker, fra en behagelig avstand. Det har jeg derimot ikke tenkt å gjøre lenger. Det skrives side opp og side ned på flere av mine venners facebooksider og debatten har sunket ned på et nivå der man verken skiller mellom person og sak, være seg på den ene eller andre siden.

Stella framstår som en sjarmerende og sprudlende dame med bein i nesa og drømmer. Vinnerlåten formidler noe av det, selv om frøken Mwangis sangprestasjoner hittils ikke er noe å skrive hjem om. Nå har jeg imidlertid forstått det slik at Stella er mer en rapartist, enn en sangerinne uansett. Stella er langt i fra den eneste som har kommet til en MGP-finale uten å kunne synge som Beyonce. MGP er etter hva jeg kan forstå en sanger/låtskriver/show/klær/sjarm-konkuranse og i den sammenheng skårer frøken Mwangi høyt.

At en politiker i et såpass offentlig rom som Facebook, velger å skrive et flåsete og komplett idiotisk innlegg om samer og moskuser, er jo i seg beklagelig. Min for lengst avdøde morfar skal ha uttrykt noe i duren av ”En ting er å være idiot, en helt annen ting er å åpne munnen og bevise det”. At nevnte politiker derimot så klart har rett til å mene det hun mener og uttrykke det, hersker det ingen tvil om, med mindre vi vil leve i en slags politistat der grå menn sensurerer det vi poster online.

Selvsensur derimot, er nok en disiplin mange bør utvikle og det fort.
Internett, sosiale medier og delingskanaler gjør at nyheter sprer seg fort, både de gode og de dårlige. Det hjelper ikke å viske ut og vaske vekk ting som har blitt gravert i bits og bytes på verdensveven. Frasen ”bordet fanger” er på vei fra hytteturer til verdensveven i rasende fart. For er det noe som fanger er det dette gedigne elektroniske edderkoppnettet.

Rasisme er en stygg sak, det hersker det liten tvil om. Rasisme er derimot bare en del av et mangefasettert problem; fordommer og undertrykkelse. Det er horribelt å dømme mennesker på grunn av hudfarge og etnisk opprinnelse. Det er derimot ikke mindre horribelt å dømme et menneske på bakgrunn av sosial status, alder, kroppsfasong, fysiske og psykiske handikap, kjønn eller seksuell legning. Nå kan i og for seg både sosial status og kroppsfasong endre seg gjennom livet, men det gjør det ikke mindre vondt for mennesker som opplever å bli tilsidesatt og undertrykt på det grunnlaget.

Det koker dessverre ned til en faktor, nemlig at mennesker anser seg å ha retten til å dømme og mobbe andre. Om det har grunnlag i fremmedfrykt, arroganse, intoleranse, eller bare ren og skjær dumhet er mindre viktig. At det skjer og hvordan man kan få bukt med det, er kjernene i saken. Likeverd er og blir et nøkkelord i denne sammenhengen, noe som blir et paradoks i et konkurransepreget samfunn der de fleste vil være best, eller mer verdt enn andre.

Jeg har reist mye og opplevd kulturelt mangfold i en grad mange nok hadde hatt godt av. Jeg har sett mennesker som ikke eier nåla i veggen, som har null anelse om hvordan de skal skaffe seg neste måltid, gnistre av livsmot og lykke over å være i live. Jeg har også sett bemidlede rikmannsunger som kjeder seg til selvmordsforsøk.

Vi lever i dag i et samfunn der det historisk sett, burde være enklere enn noen gang å inkludere alle. Norge har vært multikulturelt i en rekke år og integrering og assimilering har stått på dagsordenen omtrent like lenge. Det er ikke noen grunn i Norge til å leve med fremmedfrykt, likevel gjør mange det. Vi har god økonomi i landet og svært høyt teknologisk nivå, noe som bør tilsi at det burde være relativt enkelt å gi mennesker med ulike funksjonshindringer de nødvendige redskapene for å leve fullverdige liv. Like fullt er det mange som opplever å bli tilsidesatt i arbeidsliv på grunn av nettopp funksjonshindringer. Jeg sammenligner på ingen måte det å være av en annen rase enn etnisk norsk, med det å ha funksjonshindringer, jeg påpeker bare et faktum; at mange ting ikke er som de burde være.

Joda, det finnes late og udugelige innvandrere som misbruker et lite gjennomtenkt sosialt system for å slippe å gjøre noe som helst, men vet du hva? Det finnes etniske nordmenn som gjør akkurat det samme. Det finnes mennesker i alle aldre, av alle raser, av begge kjønn som står på og tilpasser seg og gjør det beste ut av en hver situasjon, men det finnes også mennesker fra alle leire som gjør alt i sin makt for å gjøre noe.

At Stella vinner MGP og kan være et forbilde for unge mennesker burde forårsake jubel. Hvilken etnisk opprinnelse menneskene som blir inspirert har, spiller liten eller ingen rolle. Om kritthvite, lysebrune, mørkegule eller kullsorte barn og ungdom kan lære noe her, må det jo kun være til fellesskapets beste.

Frøken Mwangi har fått til noe. Gjennom å sette seg mål og ved å tillate seg selv å drømme, har hun kunnet jobbe hardt og målbevist for at drømmen skulle gå i oppfyllelse. Et samfunn som Norge burde ønske seg sterke rollemodeller. Rollemodeller som uavhengig av hvor de er født, alder og kjønn kan inspirere mennesker til å være den beste personen de kan være. Rollemodeller som utfordrer og viser at man kan oppnå ting bare man er villig til å være arbeidsom og produktiv.

Vi trenger drømmere og hardt arbeidende visjonære i alle felt av arbeidslivet. Vi må tilrettelegge for at mennesker uansett utfordringer de måtte ha med seg, får mulighet til å realisere seg selv gjennom å møte realistiske krav fra samfunnet. Fram til det skjer, kommer de til å være ”de” og ”oss”.

onsdag 24. november 2010

Nytt fra Hallelujagaten


Da jeg for litt over et år siden sendte av gårde en søknad til Norsk kulturråd om å støtte produksjonen av samleboksen ”Sanger fra Hallelujagaten” hadde jeg liten anelse om hvile dimensjoner dette prosjektet skulle anta. Det som begynte som et kulturhistorisk prosjekt, har vist seg å bli en trivelig reise, ikke bare i musikk og historie, men også en reise som har gitt mange nye bekjentskaper.

Det er klart at det er stas med dobbeltsider i aviser og magasiner, å påstå noe annet ville være løgn. Det er en selvfølge at gode terningkast i anmeldelsene betyr mye for oss som har jobbet med dette prosjektet lenge. Mediene har tatt imot dette produktet på en utrolig måte. Det er nok allikevel ”mannen i gatas” reaksjon som betyr mest i det daglige.

Fra mennesker som levde med, spilte for, eller lyttet til Aage får vi omtrent daglig koselige meldinger pr brev, e-post, telefon og personlige frammøter. Til nå har det vært over 23 000 treff på CD-samlingens hjemmeside www.hallelujagaten.com På Aages facebook-gruppe som drives av Geir Lunde og Tulla Samuelsen, er det snart 1200 medlemmer. Også her har samleboksen fått mye oppmerksomhet, noe vi så klart setter stor pris på.

Nå er ”Sanger fra Hallelujagaten” ute i butikker over hele landet, enten som standardsortiment, eller som bestillingsvare. Bibliotekene begynner også å bestille inn eksemplarer og det ser ikke ut til at interessen dabber av med det første. Det er allikevel en ting jeg aldri hadde drømt om når dette prosjektet ble satt i gang, at samlingen skulle inspirere en konfekteske.


Stoa Chokolade har nå satt sammen en lekker konfekteske med 16 konfektbiter i 11 smaksvarianter. ”Konfekt og Sanger fra Hallelujagaten” inneholder hele den komplette CD-samlingen med 80 sanger fordelt på 4 CD-plater og altså 16 konfektbiter i en flott gavepakning. Sjokoladeglade Aagefans kan altså nyte musikk og konfekt samtidig. Dette må jo være en utrolig gave.

Konfektesken med CD-samlingen koster 595 kroner og selges via www.hallelujagaten.com og via Stoa Chokolades utsalg. CD-samlingen koster 495 kroner i butikk, en overkommelig pris for 4 CD-plater. Det betyr at du for en hundrings ekstra får med deg små kunstverk i konfektform med fokus på bruk av norske råvarer og skikkelig håndverk.

Ideen til konfektesken er signert Anne Lene Stoa som tidligere har stått bak både Ibsen-konfekten og den nå prisbelønte Gaustatoppen-konfekten. Det er altså slik at broder Aage, selv 23 år etter sin død, bringer mennesker sammen til spennende samarbeid.

tirsdag 9. november 2010

Om installering av lydanlegg.

En av de tjenestene vi leverer som folk flest kanskje ikke vet så mye om, er installasjon av lydanlegg. Dette gjelder både faste installasjoner (som ikke lar seg flytte på) og flyttbare installasjoner (anlegg som kan flyttes rundt i et bygg).

En slik jobb starter med en behovsprøvning og en analyse av lokalene. I denne fasen prøver vi å få svar på en rekke spørsmål som er med på å påvirke hvilke løsninger som blir valgt. Blant disse spørsmålene er for eksempel: Hva skal lokalet brukes til? eller Skal løsningen være enkel å drifte, rent teknisk?

I denne fasen gjør vi oss også opp en mening om lokalets akustiske egenskaper for å kunne tilpasse utstyret til det. Vi ser også på behov for å dempe enkelte frekvenser, eller skape bedre akustiske forhold.

Den neste fasen består av å gå tilbake til ”tegnebrettet” for å sette opp en spesifikasjon på utstyret som skal installeres. Vi sitter nå inne med informasjon om behov, bruksområder og kall det ”infrastruktur” og kan følgelig utarbeide en oversikt over hva som skal til for å komme fram til en optimal løsning.

Hva er en optimal løsning? Jo, en optimal løsning er et lydanlegg som fungerer som det skal, når det skal også når brukerne har begrensede tekniske kunnskaper. Samtidig bør en slik løsning være utbyggingsbar dersom bruken av lokalene endrer seg. Kanskje viktigst av alt er at kunden får det de virkelig behøver og ikke store, dyre og tunge løsninger de strengt tatt ikke har bruk for.

Når denne fasen er klar, gir vi et tilbud som omfatter utstyr, montering og en veldig viktig detalj, opplæring av de som skal ha ansvar for drifting. Nå kan altså arbeidet ta til.

For faste installasjoner benytter vi oss ofte av smarte løsninger med kabelføring via kabelkanaler. Dette fordi det gir en mye større ryddighet i lokalet, samtidig som det minimerer uønsket slitasje på kabling. For større anlegg lages det ofte break out-systemer, slik at det finnes fysiske tilkoplingspunkter flere steder i lokalene.

For flyttbare installasjoner, er det viktig at utstyret lar seg flytte raskt og uten for mye fysisk kraft. Her kan også fysiske tilgangspunkter settes opp i ulike lokaler, for å minimere oppkoplingstid og lignende.

Når installasjonen er gjort holder vi kurs i drifting av anlegg for de som har det som ansvarsområder. Typiske ”driftere” er utleieansvarlige, vaktmestere og lignende. Kursingen foregår med en kort teoridel og en ”hands on” del med praktisk erfaring.

Til slutt leveres installasjonsdokumentasjon sammen med nødvendige manualer og lignende og jobben er sluttført.

Våre kunder velger oss til installasjonsarbeid av flere grunner. Først og fremst jobber vi etter et prinsipp der vi leverer løsninger som har høy kvalitet uten at de koster mer enn de smaker. For det andre blir installasjonene utført med tanke på estetikk og håndverk. For det tredje er opplæringsdelen en svært viktig del av en suksessfull installasjon. Dokumentasjon er nødvendig dersom man skal kunne oppgradere og utvide systemene ved senere anledninger, uten å måtte røske ut alt og begynne på nytt.

Vi har til nå levert og installert anlegg til nattklubber, kirker, bedehus, barneteater, revyscener, møterom og konferanselokaler. Vi setter vår ære i driftssikre installasjoner som skal være lette å bruke og behagelige å lytte til uansett størrelsen på lokalet.

onsdag 3. november 2010

Nyttårsuke i Kabelheimen

I januar har jeg en særdeles tidkrevende og lite mentalt stimulerende jobb foran meg. I 5 arbeidsdager blir mesteparten av min tid beslaglagt av kabelkontroll. Hva i huleste granskogen er kabelkontroll og hvorfor tar det ei arbeidsuke?

Jo, det skal jeg med glede fortelle.
Mikser #1 er på 32 kanaler. Det betyr 32 kabler inn i monsteret. Siden mikseren er analog, men vi spiller inn digitalt, er det følgelig 32 insert-kabler i tillegg. I tillegg er det 6 Aux’er og 4 subgrupper som skal kables opp utover kabling til monitoring. Ved forrige gjennomgang ga det ca rett i underkant av 200 kabler inn og ut og det er ikke så ille.

Mikser#2 har 32 kanaler, er også analog men der kjører vi 32 inn og 32 ut i stedet for insert, Denne mikseren har 5 aux’er og 8 subgrupper og en smule mer monitoring så vi har passert 250 kabler for lengst.

Mixer #3 er satt opp som en rein overspillingsenhet med 16 kabler inn, 2 optiske ut, 2 optiske inn, 4 multi ut og 2 main ut. Det er 26 kabler til sammen. Ikke noen stor kabelrøske i sammenhengen.

Mixer #4 er satt opp som for prosjektmiksing. 16 inn, 2 optiske ut, 4 aux’er,2 optiske inn, 4 multi ut og 2 main ut, til sammen drøye 40 kabler.

Vi er nå oppe i drøye 500 kabler, men vi er langt fra ferdig. Alt i alt er det til sammen med løse kabler, inn og ut av patchfelt osv ca 1200 kabler som skal sjekkes foran, bak og på midten. Plugger skal loddes, det skal søkes etter brudd, kabler skal erstattes, vrakes, tilpasses og så videre.

Det er en av mange uglamorøse arbeidsoppgaver i et studio, men skal man oppleve musikkmagi mellom fire vegger, må man unngå unødvendig arbeidsstopp på grunn av kabelkrøll.

tirsdag 2. november 2010

Vått og grått men like blid.

En dag som den her, der alle ordre er ferdigstilt og regnet siler ned utenfor studiovinduet, er det perfekt å blogge litt.

Jeg har tidligere skrevet litt om at vi har hatt en spennende høst og det ser ikke ut til å bli mindre spennende i 2011 og 2012. Vi har allerede nå ca 6 CD-produksjoner på bordet for 2011 og det samme for 2012, noe som så klart er fantastisk gøy, samtidig som det gir oss mange nye utfordringer.

Vi trenger større plass enn det vi har i dag, så vi er på utkikk etter nye og freshe lokaler, gjerne med sjel og historie. Sa noen at jeg er kravstor? Vi tror nok at det rette lokalet er der ute og bare venter på oss.

”Sanger fra Hallelujagaten” selger jevnt og bra og vi er veldig fornøyd med mottagelsen så langt. Terningkast 5 fra Dan Hagen i TA, dobbeltside i Vårt Land, 20 minutter på Østafjells og glimrende artikler i lokalaviser har bidratt til en trivelig oppmerksomhet rundt samleboksen. Det er nå flere spennende ting på gang rundt denne boksen, vi lover å holde deg oppdatert.

Distribusjonsdelen av JamZone AS fungerer som et skudd, noe vi så klart også syns er deilig. Utover 2011, kommer vi til å føye til en del titler der vi kun står som distributør. Pr i dag leverer vi musikk til Bok & Media, Playcom og Musikkverket, men det jobbes også på en avtale med Platekompaniet.

Utover våren kommer Lars til å kjøre en del Adobekurs. Hvis du er interessert i å delta på kurs send oss gjerne en mail på kurs@jamzone.biz, så sender vi deg mer informasjon.

Nye oppdatering kommer om ikke så lenge. Så følg med, følg med.

tirsdag 19. oktober 2010

Dette har vært en spennende høst.

JamZone AS har hatt en rekke spennende jobber i høst. Vi liker variert arbeid og det har vi fått til fulle.

Det største prosjektet i år har vært arbeidet med ”Sanger fra Hallelujagaten”, en samleboks med sanger fra Aage Samuelsen. Utgivelsen har fått en varm mottagelse og mye omtale i mediene. Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Skien Kommune. Boksen finnes nå til salgs på www.hallelujagaten.com og i butikker i kjedene Bok & Media, Musikkverket og Playcom.

I disse dager har vi akkurat levert 4 minutter og 10 sekunder med spesialskrevet musikk til en informasjonsvideo for Vegvesenet. Det er alltid spennende å samarbeide med Bjørn Bremdal og Av-team og også denne gangen er vi godt fornøyd med resultatet.

Av andre morsomme jobber kan vi nevne systemlyder til en mobiltelefon for eldre. Vi takker Teled for tillitten og håper at mobiltelefonen blir til god hjelp for den eldre garde.

Vi kan også nevne et trivelig oppdrag for Buer Barneteater i forbindelse med musikalen Annie. Kjempegøy å møte masse kreative ungdommer som gir jernet for å spille i teaterstykker og musikaler.

IKT-Grenland ligger stadig langt foran i norsk IT-sammenheng. På arenamøtet i september ble det avholdt en videokonferanse med deltakere i flere deler av landet. JamZone stilte med lyden for anledningen og vi har fått mange positive tilbakemeldinger på det.

En gruppe fra Odd Fellow i Porsgrunn har jobbet intenst med å få til en utstilling om Norge i krigsårene. Vi har vært så heldige å få være med på å lage lydkullisser til denne utstillingen. Vi ønsker de lykke til med dette viktige tiltaket.
Lars drar i gang kurs i regi av Grenland Web nå i høst og vinter. Sjekke gjerne hjemmesidene deres for kurs som gir deg masse kunnskap til veldig gunstige priser.

Nå ser vi framover og har allerede en god del spennende prosjekter på bordet også for de siste månedene i året og langt utover 2011. Jeg lover å holde dere oppdatert :o)
Ludwig

onsdag 11. august 2010

Å restaurere gammel vinyl.

Som en del kanskje har fått med seg har en del av våren og sommeren gått med til å redde en del gamle opptak som blei gjort med Aage Samuelsen over en periode på mer enn 30 år. Bjørn Bremdal tok initiativ til å samle inn gamle EP- og singelplater og digitalisere dem.

Pr-Ide søkte Norsk Kulturråd og Skien Kommune om støtte til å samle disse i en CD-boks, noe vi faktisk fikk. JamZone AS har hatt ansvaret for å tilrettelegge de digitale lydklippa for CD, og sammen med Anne-Lina S. Janner utformet en grafisk profil.

At Aage Samuelsen har vært en folkekjær artist med populære sanger hersker det liten tvil om, etter å ha sett en del av de EP- og singelplatene som ble samlet inn. Flere var bokstavlig talt spilt i stykker og nedslitt etter nådeløse omganger på platetallerkenen.

Flere ganger måtte Bjørn og company skaffe inn flere eksemplarer av samme utgivelse for å få til noe som var hørbart. Det ble altså min oppgave å rense opp så mye som mulig og prøve på å gjøre opptakene vennligere ovenfor moderne avspillingsutstyr.

Problemene og utfordringene med en sånn jobb er mange. Noen utgivelser har blitt tatt opp med mer eller mindre profesjonelt utstyr, andre har blitt tatt med en mikrofon og en båndopptaker tilsynelatende noe vilkårlig plassert i lokaler fulle av hallelujaglade mennesker.

På noen opptak er det Aage og en gitar, på andre opptak er det full Maranatastemning med kor både på plattform og i salen. At det var god stemning og høy temperatur i broder Aages møter, har jeg ingen tvil om etter å ha jobbet med til sammen 80 spor.

Når det gjelder støyfjerning og opprensing av denne typen opptak er det flere faktorer å ta hensyn til. Tar man bort for mye støy, tar man samtidig bort frekvenser som er viktige for musikken. Det gjelder både for vokal og instrumenter. Det finnes pr i dag ingen teknologi som kan fjerne støy, uten å samtidig fjerne frekvenser i lydbildet, uansett hvor pirkete og nøyaktig man er. Derfor blir det en konstant avveiing over hvor mye peiskos man skal fjerne før musikken lider av det.

Dette har på ingen måte vært et forsøk på å lage Aage’s samlede verker i HIFI-versjon, men et prosjekt som har tatt mål av seg til å bevare en viktig sangskatt for ettertiden. Vi har ikke prøvd på å ta bort støy fra publikum, være seg hosting eller halleluja’er. Vi har heller ikke prøvd på å lage et lydbilde likt listepop med smekker diskant, fyldig mellomtone og pumpende bass, vi har fokusert på helt andre ting.
På flere av utgivelsene var støybildet så bredt at det gikk fra statiske sprakelyder opp mot 6kHz og ned til brum rund 60Hz. Mens brumminga slynger seg som en doven orm i bunnen kommer sprakelydene som iltre pistolskudd på toppen. For å fjerne mesteparten av slike ulyder, skal det tid og mer tid til. Til tider var vi ikke sikre på om disse sporene kunne reddes i det hele tatt, men det har også gått bra.

Ønsker du deg altså en CD-samling med 80 av Aages låter der han enten står for tekst eller melodi, eller for den saks skyld begge deler, så er dette boksen å få tak i. Ønsker du deg religiøs musikk med godlyd for HIFI-ganen din, bør du nok heller kjøpe deg noe nytt og hipt fra Amerika :o)